Einar har løpt maraton i Nord-Korea og danset med pingviner i Antarktis – iført Stoke-drakt
Når programleder Einar Tørnquist skulle finne seg en engelsk favorittklubb, så var han tidlig i 20-årene. Da kunne han ikke velge seg et av de store, som kompisene hans holdt med. Valget falt på Stoke.
Hva ellers, spør Tørnquist, aktuell i TV-program med ikke ukjente Jan Thomas, som han også var i Stoke sammen med, selvfølgelig iført den rød-hvite Stoke-drakten.
– Men for å forfølge dette litt; hvorfor Stoke?
– Helt ærlig, da jeg var liten så trodde jeg at det sto Stokke på Tippekupongen når Stoke spilte. Jeg er fra Stokke.
Siden har ikke Einar sett seg tilbake. Fascinasjonen for Stoke har bare blitt sterkere. Hans to barn ble meldt inn i supporterklubben da de bare var timer gamle og kona fikk medlemskap i Stokes norske supporterklubb i julegave.
Radikaliseringsprosess
38-åringen kaller det å utvide sin fotballhorisont en radikaliseringsprosess.
– Jeg har vært aktiv Stoke-supporter i ti-tolv år. Premier League-årene var fine de, men jeg synes nesten det er like gjevt i Championship. Jeg er like engasjert og synes det er litt deilig å ha en divisjon for seg selv. Ofte så ble jeg veldig misfornøyd med dommeravgjørelsene i Premier League og nå ødelegger de ikke Fantasy-sesongene mine.
I familien har han så langt fanatismen for seg selv. Kona ble ikke engasjert etter innmeldingen i supporterklubben heller.
– Ingenting. Det var og er på null-nivå.
Crouch og Sutter
Tørnquist sier at det historisk er Peter Crouch som er favorittspilleren.
– Et åpenbart valg. Han var rågod de årene han spilte der, er en Good Guy som ble likt av alle. Av dagens spillere må det bli den høye stopperen Harry Sutter. Han kan det hende setter seg på toget til en av de større klubbene til sommeren.
Når man er så stor fan som Tørnquist etter hvert ble, så har han selvfølgelig lest seg godt opp på historien.
– Youtube går rett som det er varm, ja. Jeg har sett mange klipp fra de gode 1970-årene, med ligacupfinalen i 1972 mot Chelsea som den største, med George Eastham som den store spilleren. Jeg har jo sett Jimmy Greenhoff sine ting, Gordon Banks og jeg sluker alt som supporterklubben legger ut.
Tørnquist har vært i Stoke flere ganger.
– Da reiser jeg jo ofte sammen med venner som holder med andre klubber, så da blir det besøk til andre stadion i samme slengen.
– Har du tro på framtiden?
– Det har jeg. Nå når Financial Fairplay skrotes, så har jeg troa. Situasjonen har vært vanskelig med veldig høyt lønnede spillere. Med det eierskapet vi har nå, har jeg troen, sier Tørnquist til Tipsbladet.
Tro
Tro har også supporterklubbens leder, Pål Sjetne. Han ble Stoke-supporter i Tippekamp-perioden, da de rød-hvite ble vist mye på NRK.
Stoke ble stiftet som Stoke Ramblers i 1863 og er med det en av de eldste ligaklubbene på øyriket.
Etter ti år i Premier League rykket klubben ned i 2017/18.
– Vi er hele veien favoritt til å komme opp igjen. Men vi sliter med økonomien. Det som ofte skjer er at vi har et lass med spillere som var kjøpt og fikk lange kontrakter. Når vi ikke klarte å gå opp igjen etterpå, så bruker du to år på å kvitte oss med spillere som enten ikke vil være der eller de har for høye lønninger. Dette er en vond runddans. Nå er vi nødt til å få ned lønnsbudsjettet.
Sjetne sier at Stoke er blitt en økonomisk veldrevet klubb. En familie driver klubben, men de kan ikke bruke så mye penger som de gjerne ønsker.
– Vi har en god manager, Michael O`Neill, tidligere nordirsk manager med suksess der. Jeg tror han er riktig mann, en Championship-manager som bygger opp klubben og seg selv. Han er veldig flink til å la de unge spillerne få sjansen, sammen med erfarne Joe Allen, kaptein og en viktig spiller. Vi rykker ikke opp i år, men det klare målet er å komme tilbake til Premier League, sier Sjetne til Tipsbladet.
God aktivitet
Den norske supporterklubben til Stoke City teller nå 650 medlemmer.
– Vi gikk ned litt i antall da vi rykket ned, men vi har en stabil og bra gjeng med medlemmer som har en god aktivitet til vanlig, når koronapandemien ikke herjer. Jeg tror at vi kommer oss nærmere 1000 medlemmer bare vi kommer oss i gang og opp igjen.
Sjetne (60) sier at de fleste medlemmene er fra Tippekamp-tiden og i 60-årene, men han overraskes stadig over at det er yngre medlemmer også som melder seg inn.
– Selv ble jeg fan helt i begynnelsen av Tippekamp-æraen, i 1969. Vi var jo et lag som hadde et bra tiår på 1970-tallet, der vi stadig luktet på gull og ikke minst ligacupgullet i 1972.
Hva er din største opplevelse som Stoke-supporter?
– Wembley i 2011, der vi slo Bolton 5-0 i FA-cup-semifinalen, med 40.000 Potters-fans på tribunen. Her tapte vi 1-0 for Manchester City i finalen.
Stoke var i Norge en gang på 1970-tallet, da de møtte det norske landslaget i Bergen.
– Jeg har vært masse over i England og sett laget mitt. Det gir meg mye.
– Hvem er favorittspilleren?
– Alan Hudson. Ingen over, ingen ved sidene. Enorm spiller, som jeg har møtt flere ganger.
Supporterklubben har hatt gode hotell- og billettavtaler, men under koronapandemien har hotellsamarbeidspartneren gått konkurs og koronatiltakene gjør at de hindres i å reise over for å få en ny avtale i boks. Sjetne berømmer Runar Kvernen, leder – eller Chairman som det heter her – for supporterklubben fra 2010 til 2020, for å ha tatt tak i klubben i 2009/10.
Fengslet
Også hos Kvernen startet det med de legendariske tippekampene på NRK fra høsten 1969.
– Unge gutter, det var det på den tiden, ble fengslet av sendingene fra selveste England. Store stadioner, kule typer, dette var greier. Tipping og Pling. Og Stoke City var et topplag tidlig på 70-tallet, og på skjermen rett som det var. Man valgte seg lag. Sendingene kom ofte fra Midlands de første årene. Victoria Ground. Massivt stadion. Stoke hadde røde og hvite striper, og i mål: legenden Gordon Banks. Det ble Stoke City, The Potters fra keramikkens hovedstad i North Staffordshire. Vi slukte alt.
Stoke fikk imidlertid trøbbel mot slutten av 70-tallet. Men interessen var skapt, grunnlaget for norsk support var lagt.
– Det var et stort øyeblikk da jeg besøkte Victoria Ground i 1986, eller 87, det vi hadde sett på TV. Nesten sånn pilgrimsferd.
The Vic gikk ut av tiden i 1996.
Restart på restart
I Norge forsøkte brødrene Nils Eivind og Gunnar Hansen fra Tysnes i Sunnhordaland å starte supporterklubb alt i 1983. De måtte restarte i 1988, og siden den gang har den norske supporterklubben vært i kontinuerlig drift.
Gunnar Hansen takket av etter ti år som Chairman, og andre tok ansvar i årene fremover.
– Men så, i 2008 rykket Stoke opp på øverste nivå igjen, etter flere tiår i skyggene. Premier League, på relativt nye Britannia Stadium. Tony Pulis, ikonisk og hardtarbeidende manager, No Nonsense. Da ble det jubel – og utfordringer. Det var knapt mulig å bare dukke opp i Stoke-on-Trent og løse billett på kampdag. Noe måtte gjøres.
5. juni 2010 restartet supporterklubben i Norge, fra å være dugnad fra en mann eller to, til å bli en supporterklubb med styre og stell. Kvernen ble Chairman, og ledet supporterklubben i ti år.
– På veien: Avtaler ble gjort i England, med klubben og samarbeidshotellet Tollgate. Billetter i boks. Dette varte helt frem til Covid-19 stengte ned alt i mars i fjor. I disse årene arrangerte Branch Norway fellesturer, både en og to i året. 40-60-80 deltakere på en helg! Meet Ups i England med tidligere stjerner, «An Evening With…». Treff med locals, vandring til og fra lokale puber og spisesteder. Egen pub i Oslo, Tordenskiold. Gode medlemssystemer, tilbud og engasjement. Medlemstallet vokste.
Kvernen forteller om høsten 2014, da de fikk besøk av keeperlegenden Banks.
(Faksimile fra Budstikka)
– Norske supportere strømmet til. Og i 2018, markering av jubileum for supporterklubben på Tysnes, hjemstedet til brødrene Hansen. Banks nok en gang, sammen med Terry Conroy og Mike Pejic. Uforglemmelig. Banks døde i februar 2019, dette var han siste store oppdrag. Branch Norway ble invitert i begravelsen, og deltok.
Tony Pulis forlot Stoke i 2013, etter en utrolig reise over nesten ti år. Opprykk og stabilt i PL, cupfinale på Wembley i 2011 – og Europa-spill året etter.
Så kom Mark Hughes?
– Ja, hva skal man si. Han hadde store visjoner, og fikk mye penger. Fra PL-systemet og de rike lokale eierne, familien Coates, som eier Bet365-imperiet. Et par jubelsesonger. Men Stoke hadde mistet seg selv, strukturen, Working ‘aaaard. Og signeringen. Arnautovic og Shaqiri, joda. Men også en vanvittig pengebruk, og spillere som kom, gikk og ble en flopp. Store, sterke Stoke gikk opp i liminga. Nedrykket våren 2018 var en varslet katastrofe. Og veien tilbake har vært tung.
Berget plassen
Nå styrer Michael O’Neill skuta. Han fikk ryddejobben og berget Stoke fra nedrykk til League One, etter å ha blitt hentet inn høsten 2019.
– Det har vært fremgang i 2020/2021, men det tar tid. Stoke har altfor stor stall, den er tyngende økonomisk, og det er begrensninger på pengebruken grunnet Financial Fair Play. Eierne har penger, men får ikke bruke dem. Systemet trenger en revurdering. O’Neill setter nå sammen en mer balansert tropp, med mer vekt på yngre spillere. Flere har markert seg allerede. Sommervinduet 2021 blir avgjørende. Kostnadene må ned – og kvaliteten må opp. Utskiftninger må til, og Stoke Citys erklærte mål er å slå tilbake, i toppen av knallharde Championship.
Da håper Kvernen at fansen er tilbake på tribunen.
– Stokes norske supporterklubb er klar for nye eventyr. Vi er 650 og det er bra etter alt trøbbelet. Vi har god kontakt med klubben i England, og venter bare på å få reise over igjen til litt slitne og evig vakre Stoke-on-Trent, sier Kvernen.
