De siste dagene har vi vært vitne til tidenes mobilisering av fotballsupportere. Tilhengere av Liverpool har stått arm i arm med fans av Manchester United i Superligaens angrep på fotballen. Det samme har United- og City-fansen gjort. Og London-klubbene. Uansett tilhørighet, alle har stått sammen.
Seere av Sky Sports´ Monday Night Football-sending i går kveld fikk se radarparet Gary Neville og Jamie Carragher i storform. Gjennom årene har duoen gjort det til en kunstform å polarisere på en supportervennlig måte, krydret med humor og eleganse. Ikke i går. Det var ramme alvor. Den tidligere høyrebacken til Manchester United og Liverpools stopperkjempe la rivaliseringen og uenighetene til side og fyrte løs mot egne klubber. Gary Neville oppfordret alle i mediebransjen, alle spillere, trenere, ansatte og, viktigst av alt, fans i alle klubber til å mobilisere og stå opp i kampen mot $uper League.
Den mobiliseringen begynte allerede lenge før Nevilles oppfordring, og kampen har fortsatt utover dagen i dag. Så, rundt 19:30 norsk tid i kveld dukket de første meldingene om at Chelsea har fått kalde føtter, og Roman Abramovitsj har gitt klubbens advokater grønt lys til å sette i gang prosessen med å trekke seg ut. Da begynte dominobrikkene å falle. Manchester City slo raskt følge etter, og før tirsdag ble onsdag hadde korthuset falt.
Korthuset, altså en pengeliga som ignorante, arrogante, pompøse, skamløse og ufordraglige klubbeiere har planlagt i årevis. Det tok altså to dager før alt lå i grus. Det enorme kapitalistiske godstoget rakk ikke engang å forlate stasjonen. Hvem har vi å takke? Fansen.
Protestene og mobiliseringen vi har sett de siste dagene mangler sidestykke i fotballhistorien. Marcus Rashford tweetet i formiddag et bilde et banner av et av Sir Matt Busbys berømte sitat “Football without fans is nothing”. Det visste de aller, aller fleste av oss. Det klubbeierne ikke visste, var hvor mye raseri Superligaen ville vekke hos folket. De har undervurdert fansen på en skala som nesten ikke er til å fatte. Hva trodde de ville skje? At supporterne ville i det stille godta at fotballens grunnprinsipper ble vasket vekk ved et pennestrøk? At over 100 år lang historie og tradisjoner ikke lenger betydde noe? Trodde de virkelig at vi kom til å gå med på dette?
Som tilhenger av en klubb som spiller i røde drakter på Merseyside, så jeg gårsdagens kamp mellom Leeds og Liverpool med en likegyldighet som vanligvis er kun forbeholdt pre-season. Sadio Manés ledermål i førsteomgang ga meg ikke et fnugg av glede, og da Leeds presset på som verst etter hvilen kjente jeg ikke på et gram av nervøsitet. Jeg klarte ikke engasjere meg. Jeg var forberedt på å godta at det var slutt på fotballturer til England, i alle fall til Anfield.
Kampen er over, og fansen vant. Nå begynner krigen mot eierskapet.
